Erik
Sted: Slottsplassen, Oslo
Tid: Ca. 0030, en vinternatt, tidlig på 1980-tallet
Jeg kom gående en kald, kald, iskald vinternatt med sterk og sur sno i lufta. På hodet hadde jeg en av Forsvarets luer med øreklaffer og skygge. (Kallenavnet på lua skal jeg ikke nevne - det er ikke pent norsk :-) )
Med hendene dypt i lommene på jakka og blikket vendt ned mot bakken, gikk jeg gjennom slottsparken, passerte Slottet og gikk videre nedover slottsplassen. Jeg var helt alene og gikk i egne tanker. Det vil si... Jeg var ikke alene - ikke helt. Lyden av en bilmotor var ikke til å ta feil av.
Da jeg hevet blikket, så jeg en svær, svart limousin 50 meter foran, godt til siden fra meg. Den var tydelig på vei mot Slottet. Brått forandret bilen sterkt kjøreretning, og dreide rett mot meg. Sjåføren bremset og lot bilen passere meg - sakte, med et par meters klaring. I baksetet så jeg rett inn i gapet til kong Olav som gliste, nikket, lo og vinket overdrevent til meg. Det var såpass uventet og overraskende at jeg bare klarte å nikke kort tilbake før det hele var over.
Om jeg skal tippe, hadde kongen hatt en sein kveld på "byen", var i godt humør og hadde lyst til å vippe meg av pinnen. Det så i alle fall ut som om han moret seg stort.
Kanskje kjente han meg igjen? Vet ikke, for jeg hadde møtt han en gang, noen år før.
Uansett; Det var moro å møte Norges sjef på denne måten!! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar